Når ensemblet returnerer til Bodø og Musikkfestuka gjør vi det sammen med vinneren av European Young Musician, Leonard Baumgartner. Sammen skal vi fremføre Joseph Haydns konsert for fiolin og orkester i C-dur.  På programmet står også en fremføring av den norske komponisten Kristine Tjøgersen. Hun har latt seg inspirere av navnet på lukten av regn når det faller på tørr bakke, nemlig det greske «petrichor».

Norwegen, Oslo, Opernhaus Oslo, Kristine Tjøgersen, Komponistin, Musikerin, zeitgenössische Musik, Klassik, 17.09.2024

Kristine Tjøgersen er blant våre mest fremadstormende komponister, som eneste norske mottaker av den prestisjefylte Ernst von Siemens-prisen, som deles ut 17. mai i år. Tidligere prisvinnere er storheter som Benjamin Britten, Olivier Messiaen, Karlheinz Stockhausen og Leonard Bernstein, og i år deles den også ut til dirigentlegenden Sir Simon Rattle.
Tjøgersen har nettopp også fått et verk urfremført av Kronoskvartetten i et utsolgt Carnegie Hall. Bodøpublikummet husker kanskje også hennes hyllest til livet i havet gjennom verket ‘Pelagic Dreamscape’ som ble bestilt av Arktisk Filharmoni og fremført i Stormen i april 2024.

Hennes nye verk for strykere er altså inspirert av duft, og særlig duften etter regn, Petrichor. Menneskets nese er særlig følsom for denne duften, som for de fleste vil være lett gjenkjennelig. På samme måte vil nok verkets lydlandskap by på gjenkjennelige uttrykk med sterk inspirasjon fra naturen.

Bartoks Divertimento for strykere er fylt av kontraster: Formen er lånt fra barokkens Concerto Grosso, med stadige vekslinger mellom solistinnslag og stor gruppeklang – mens det energiske uttrykket har tydelig opphav i den ungarske folkemusikken med sine sprelske utfall, store dynamiske sprang og asymmetriske rytmer.
Divertimento er en betegnelse lånt fra klassisk stil, skrevet for å underholde både publikum og utøvere, og har en lett og munter karakter.
I Bartoks verk blir imidlertid det polerte, klassiske overklasse-uttrykket utfordret med hans bondske folkemusikkinspirasjon, og han skal selv ha uttalt følgende:
”Siden jeg har en smak for dissonanser, ønsker jeg å invadere denne forestillingen om forferdelig ryddighet og orden, antrukket i sommerskjorte uten krave og mansjetter, og i mine mest slitte sko – bare for å sjokkere dem”.

Verket ble skrevet sommeren 1939, en tid med store uroligheter i Europa. Bare uker etter det ble ferdig måtte Bartok flykte fra Ungarn på grunn av starten på 2. verdenskrig. Han levde resten av sitt liv i eksil i New York. Verkets andre sats har et mørkere uttrykk, som kanskje reflekterer over noe av dette og igjen skaper en stor kontrast til de livlige yttersatsene, som tjener divertimentoets opprinnelige formål: å glede og underholde publikum.